Klauvprosjektet
Klauvhelse hos kjøttfe
Ett av målene i klauvhelseprosjektet, der hovedfokuset var mjølkekyr, var også å se nærmere på klauvhelsa hos kjøttfe. Tiltak for å forebygge dårlig klauvhelse er også beskrevet i artikkelen under.
Sluttrapport klauvprosjektet
Førtiåtte prosent av kyr oppstallet i norske båsfjøs hadde en eller flere klauvlidelser, mens det tilsvarende tallet i løsdriftfjøs var 72 %. Dette innebærer store utfordringer når stadig flere kyr oppstalles i løsdriftfjøs. I enkelte problembesetninger haltet mer enn 25 % av dyra på grunn av klauvlidelser. Miljøet i løsdriftfjøset inkludert utforming av liggebåser og underlag i gangarealet påvirket klauvhelsa. Klauvskjæring er viktig for å unngå klauvsjukdom, men den forebyggende effekten av dagens beskjæringsrutiner har vært dårligere i løsdriftfjøs enn i båsfjøs. Klauv- og beinsjukdom hadde sammenheng med dårligere fruktbarhet, økt forekomst av annen sjukdom og dårligere produksjon av kjøtt. Melkeytelsen ble også påvirket. Halthet forårsaket dessuten for tidlig slakting, og det ble påvist sammenheng mellom klauv- og beinsjukdom og kvaliteten på slaktet.
Klauvprosjektet
I klauvprosjektet fikk tretten klauvskjærere opplæring. De beskar og registrerte funn på til sammen 2665 kyr og 403 kviger i 55 båsfjøs og 57 løsdriftfjøs. Det ble påvist en rekke risikofaktorer for dårligere klauv- og beinhelse i miljøet i løsdriftfjøs. Blant dem finner vi for korte og for trange liggebåser, type gangareal og møkkete dyr. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2001 - 2004.
Bestillingsliste
